​Gjeldsregisteret innføres nå – dette må du vite

Norske husholdningers samlede gjeld har ifølge SSB økt med nesten 1 500 milliarder siden 2009, og en Lindorff rapport viser at hver 17. nordmann i dag har betalingsanmerkninger . Dette er bakgrunn for innføringen av gjeldsregister som skal motvirke et for høyt gjeldsnivå blant nordmenn.

Et nasjonalt gjeldsregister har vært på den politiske agendaen i snart 15 år, men på tross av ulike lovforslag har ikke et slik register blitt innført – før nå. Kredittopplysningsloven slår fast at banker og andre finansforetak skal rapportere informasjon om forbrukslån og kredittkortgjeld til det nasjonale gjeldsregisteret, som kommer til å tre i kraft i løpet av 2019.

EnterCard har lenge ønsket et register, likt det de har i Sverige, og ser klare fordeler med et norsk gjeldsregister.

Hvorfor innføres registeret?

Fram til i dag har norske banker og andre finansforetak hatt utfordringer med å få oversikt over låntakeres samlede gjeld, ettersom det ikke har eksistert et register med informasjon om personers forbrukslån og kredittkortgjeld. Det nye registeret kommer derfor til å samle informasjon om usikret gjeld, på ett og samme sted. Et gjeldsregister skal gjøre det lettere for banker og finansforetak å foreta korrekte kredittvurderinger av personer som søker om kreditt, og på den måten motvirke for høyt gjeldsnivå.

Fremme ansvarsfull långiving

I dag er det enkelt å ta opp flere forbrukslån hos ulike långivere. Långivere forespør allerede informasjon om hvor mye gjeld låntakeren har, men problemet har historisk sett vært at det er vanskelig å verifisere denne informasjonen. Det var derfor vanskelig å gjøre korrekte kredittvurderinger, og det var en risiko at låntakeren ikke kom til å være i stand til å betjene gjelden.

Når banker og finansforetak får mulighet til å kontrollere både saldo og ubenyttet kreditt, håper EnterCard at vi kan ta bedre og mer presise beslutninger.

En annen positiv effekt av gjeldsregisteret er at bankene, som tidligere ikke har hatt en fullverdig oversikt over låntakeres samlede gjeld, nå tar høyde for eksisterende gjeld i sine risikovurderinger og kostnadsberegninger. Nordmenn kan derfor forhåpentligvis regne med en lavere rente i framtiden.

Slik får privatpersoner tilgang til egen informasjon

Som privatperson kan man enkelt logge inn på et gjeldsregister (i dag har tre private foretak lisens til å drive et slikt register) for å se sin samlede gjeld på ett og samme sted. Man får bedre oversikt over egen økonomi, og kan tenke seg litt mer om før en søker om et nytt lån.